Julekalenderens historie

Nedtellingen er eldre enn selve kalenderen. I protestantiske hjem i Tyskland på 1800-tallet kunne barna viske ut én krittstrek om dagen, eller familien hengte opp ett bilde for hver dag i desember.^{[3, 7]}

Den eldste kjente omtalen av en slik nedtelling er fra 1851, i en barnebok av Elise Averdieck, der moren henger opp ett bilde om dagen fram mot jul.^{[7, 3]}

I 1839 laget presten Johann Hinrich Wichern en lysrekke på et vognhjul i barnehjemmet Das Rauhe Haus i Hamburg, med ett lys for hver dag fram til jul. Den blir ofte nevnt som den første julekalenderen, men det Wichern laget, var opphavet til adventskransen.^[8]

Den eldste kjente trykte kalenderen er en «Weihnachtsuhr für Kinder» – en juleklokke for barn – fra det evangeliske forlaget til Friedrich Trümpler i Hamburg i 1902. Viserne ble flyttet fram én gang om dagen.^{[1, 3]}

Navnet som går igjen, er Gerhard Lang, forlegger i München. Kalenderen hans, «Im Lande des Christkinds», var to trykte ark: ett med 24 bilder som skulle klippes ut, og ett med 24 felt å lime dem på. Han regnes som mannen bak den første adventskalenderen som ble en kommersiell suksess.^{[9, 10]}

Hvilket år Langs første kalender kom, er kildene uenige om: 1903, 1904 og 1908 går alle igjen. Forlaget hans laget rundt 30 motiver før det sluttet å trykke kalendere i 1940, blant annet på grunn av papirmangel under krigen.^{[10, 11, 2, 9]}

Kalenderne med små dører som åpnes, kom rundt 1920. Bak hver luke lå et bilde trykt på et underliggende ark. Både den tyske litteraturen og forlaget Sellmer beskriver Langs første kalender som en klipp-og-lim-kalender uten luker.^{[3, 10, 2]}

Store norske leksikon beskriver derimot kalenderen fra 1903 som den første med luker. Vi har fulgt den tyske litteraturen, som bygger på museumssamlingene, men uenigheten er grunnen til at vi skriver «rundt 1920» og ikke et eksakt år.^{[1, 3]}

Etter krigen startet produksjonen i Tyskland opp igjen. Forlaget Richard Sellmer i Stuttgart oppgir at det ga ut den første adventskalenderen etter andre verdenskrig, «Die kleine Stadt», og det er fortsatt i salg.^{[2, 3]}

Langs forlag laget allerede på 1920-tallet kalendere som kunne fylles med sjokolade. Ida Tolgensbakk ved Norsk Folkemuseum sier til NRK at den første kalenderen med sjokolade inni kom i 1926.^{[10, 11]}

Ferdigfylte sjokoladekalendere som massevare er en etterkrigsting: den tyske litteraturen oppgir 1958 som året de kom i salg. Hvem som laget den aller første, har vi ikke funnet god dokumentasjon på, og det står derfor ikke her.^[3]

I norske aviser finner vi ikke selve ordet «sjokoladekalender» før i 1987. Det sier noe om når ordet ble vanlig i skrift, ikke om når de første sjokoladekalenderne kom til Norge.^[4]

Et av de tidligste norske eksemplene vi har funnet, er fra 1937. Norges Røde Kors' barnehjelp laget en adventskalender med luker som viste juleforberedelser, og inntektene gikk til Oslofrokost for barn i Finnmark. Aftenposten omtalte kalenderen 12. november 1937, ifølge Norsk Folkemuseum.^{[11, 12]}

Det stemmer med Nasjonalbibliotekets avisarkiv. Søker vi på «adventskalender», gir årene 1925–1936 ingen treff. I 1937 kommer åtte, blant annet i Aftenposten, Vadsø Arbeiderblad og Finmarkens Amtstidende, og alle nevner også Røde Kors og barnehjelp. Språkrådet har formen «adventkalender» i Dagbladet samme år.^{[4, 12, 13, 14]}

Store norske leksikon og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum oppgir derimot 1947 som året for den første norske adventskalenderen, utgitt av Norsk Speiderpikeforbund. Forbundet og ordet «adventskalender» står i de samme avisutgavene flere steder det året. Vi har ikke funnet noe som avgjør hvilken som bør kalles den første, og lar begge stå.^{[1, 5, 15]}

De første kalenderne i Norge var stort sett importert fra Tyskland og Sverige, ofte som papp man satte sammen selv, og ifølge Tolgensbakk var det svenskene nordmenn så til. Norske forlag begynte å lage egne, og ifølge Sverresborg Trøndelag Folkemuseum kom gjennombruddet på 1950-tallet, da adventskalenderen ble en vanlig gave til barn.^{[5, 11]}

Ordet «julekalender» er eldre enn «adventskalender» i norsk og svensk, og Språkrådet mener begge er riktige. På norsk brukes de i dag om hverandre.^{[14, 1]}

TV-julekalenderen er en nordisk tradisjon. Den første ble sendt i Sverige i 1960: «Titteliture», skrevet av Gösta Knutsson. Danmarks Radio fulgte etter i 1962 med «Historier fra hele verden», som hørte sammen med en trykt kalender.^{[16, 17, 18]}

NRK kom senere. Den første norske TV-julekalenderen var «Jul i Skomakergata» i 1979, med Henki Kolstad som skomaker Andersen. Den ble sendt igjen i 1981, 1984 og 1988, og NRK har laget julekalender de fleste år siden.^{[6, 1]}

Innholdet bak lukene har endret seg gradvis, fra bilder og sjokolade til leker, byggesett som LEGO, hudpleie, mat og drikke. Det finnes ikke ett år for når dette skjedde, og vi har ikke funnet gode kilder til når hver type kom først.

Retningen er tydeligere enn årstallene. NRK skrev i 2025 at det ikke finnes nøyaktige tall, men at mye tyder på at antallet adventskalendere økte gjennom 1990-tallet og «tok heilt av etter 2010».^[11]

I dag har mange butikker, banker og medlemsklubber også en julekalender på nett, der du åpner en digital luke hver dag og ofte er med i trekningen av en premie. Formatet er det samme – én overraskelse om dagen fram til jul – men luken er en nettside og innholdet et tilbud eller en konkurranse.

Vi har ikke funnet troverdige kilder til hvem som laget den første digitale julekalenderen, og vi prøver ikke å utpeke en.